Hagevettreglene
Er du hageeier? Her får du praktiske råd som viser hvordan du kan bidra til å hindre at fremmede skadelige plantearter sprer seg fra hagen din.
Planter som rømmer fra hager kan utgjøre et betydelig problem for norsk natur. Hvordan? På denne temasida kan du lese mer om det:
Bli kjent med hagen din
Du kan beholde alle plantene i hagen din, inkludert fremmede arter, så lenge de ikke sprer seg fra hagen og ut i naturen utenfor hagen din.
En rekke hageplanter utgjør en risiko, fordi de kan konkurrere ut arter som allerede lever i norsk natur. Eksempler på slike planter er hagelupin, rynkerose og parkslirekne.
Appen Artsorakel: Finn navnet på den fremmede plantearten
Med appen Artsorakel på mobilen kan du ta bilde av en art, få vite hva den heter og lære mer om den:
I tillegg til de vanlige artene som hører hjemme i norsk natur, gjenkjenner appen også en rekke uønskede, fremmede plantearter fra Fremmedartlista. Men merk deg at denne appen ikke gjenkjenner alle hageplanter.
Disse planteartene er forbudt i Norge
Plantene på denne lista bør du være ekstra oppmerksom på:
- Alaskakornell (Swida sericea)
- Alpegullregn (Laburnum alpinum)
- Balsampoppel (Populus balsamifera)
- Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
- Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
- Filtarve (Cerastium tomentosum)
- Gravbergknapp* (Phedimus spurius)
- Grønnpil (Salix x fragilis)
- Gullregn (Laburnum anagyroides)
- Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
- Hybridslirekne (Reynoutria xbohemica)
- Høstberberis (Berberis thunbergii)
- Jærlupin (Lupinus perennis)
- Kanadagullris (Solidago canadensis)
- Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium)
- Kjempegullris (Solidago gigantea)
- Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
- Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
- Parkslirekne (Reynoutria japonica)
- Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
- Rynkerose (Rosa rugosa)
- Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
- Sibirbergknapp* (Phedimus hybridus)
- Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
- Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
- Tromsøpalme (Heracleum persicum)
- Vasspest (Elodea canadensis)
- Smal vasspest (Elodea nuttallii)
*Forbudet gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetning til eller på grønne tak. For utsetting på grønne tak i kommuner med forekomst av naturtypen åpen grunnlendt kalkmark, kreves det imidlertid tillatelse.
Vasspest og smal vasspest er vannlevende, som det er egne regler for
Se hele lista vedlegg 1 i forskrift om fremmede organismer
Ikke del planter ukritisk med andre
Hvis du allerede har en av de 28 plantene på lista ovenfor i hagen din:
Du har lov til å ha den der den står, men du kan ikke flytte, gi bort eller selge den videre.
Slik kaster du hageavfall
Hageavfall leveres til kommunens avfallsdeponi
Bli kjent med hvilke arter du har i hagen, og sortér hageavfallet etter inndelingen på kommunen sitt avfallsmottak. Sortér på:
- Små mengder fremmede arter kan kastes i beholderen for restavfall.
- Store mengder pakkes godt inn i tette avfallssekker, og leveres til din nærmeste gjenvinningsstasjon. Der går det til forbrenning, slik at vi unngår spredning til naturen.
- Levér sekkene for seg, på gjenvinningsstasjonen i kommunen din.
Hageavfall er en viktig ressurs, som kan resirkuleres til næringsrik kompost og jordprodukter.
- Hageavfall, som ikke inneholder fremmede plantearter, kan du enten levere til din nærmeste gjenvinningsstasjon eller kompostere selv.
Hageavfall som leveres til gjenvinning blir kompostert, og derfor skal du ikke levere fremmede plantearter sammen med annet hageavfall. Da risikerer du at de sprer seg.
Løsmasser kan også inneholde fremmede arter, som for eksempel planterester eller frø. Kommunen har mottak av masser, gjerne i forbindelse med mottaket for hageavfall.
- Hvis løsmassene ikke er forurenset, kan du levere jord, sand, gru, stein, leire, torv og myr, tegl, betong (uten armering) og takstein.
- Hvis løsmassene er forurenset med fremmede plantearter, se denne veilederen:
Du kan lese mer om håndtering av hageavfall i kommunen din på nettsidene til kommunen, gjennvinningsstasjonen eller på Sortere.no:
Hva sier regelverket?
Mange av de uønskede fremmede plantene i norsk natur har spredd seg fra hagene våre, derfor kaller vi dem hagerømlinger. Selv om mange hageeiere dumper hageavfall i naturen, så er det faktisk forbudt. Det gjelder alt hageavfall, også det som ikke inneholder fremmede arter.
Ikke dump hageavfall i naturen. Det er forbudt etter forurensningsloven § 28 og naturmangfoldloven § 30:
Aktsomhetsprinsippet: Krav om å være forsiktig
Hageavfall kan spre fremmede planter, så vær forsiktig når du kaster det. Ved å behandle hageavfallet riktig, hjelper du til med å beskytte norsk natur.
Andre regler for profesjonelle
Hvis du leier inn en gartner eller andre fagfolk til å jobbe i hagen din, gjelder andre regler. Utsetting av en del arter er søknadspliktig for andre enn private hageeiere.
Unngå at planter rømmer
Planter som forviller seg utenfor hagene kan utgjøre et problem for norsk natur. Denne lista viser hvilke arter som utgjør en risiko for naturmangfoldet i Norge (økologisk risiko). Her finner du en samlet oversikt over alle fremmede arter i Norge:
Hvis du vil lese mer om arten:
- Søk på navnet, for eksempel hagelupin, i søkefeltet.
- Klikk på navnet på arten i lista, for å lese mer om den.
I denne lista ser du også hvilken kategori av risiko planten tilhører.
56 prosent av artene på denne lista har spredd seg til naturen ved at de har forvillet seg, eller rømt fra det området de er satt ut i. De fleste av disse er planter som forviller seg fra hager. Du kan lese mer om hagerømlinger her: